(13.06.2009) Det er underlig hva man velger å utsette seg for helt frivillig. Det tenkte i allefall Kristin i svingene under Dalsnibba.

 

Alternativt kan man lure på hvordan hjernen fungerer; at det er mulig å fortrenge så mye smerte... I alle fall stilte frøkna til start i Geiranger halvmaraton for andre gang, som en av bare 16 damer som løp fra fjorden. Det gikk veldig greit frem til hårnålssvingene under Dalsnibba (altså ikke Nibbeveien, neida, laangt før den), men så var det brått stopp. Derfra og opp på toppen ble en kamp mot kroppen. Nok om det, tiden ble 2:47:42 og en 7. plass. Etter løpet ble det sverget på at NÅ var det nok, aldri mer osv. Meeeen, man skal ikke se borti fra at hukommelsen svikter også til 2010

• 
• 
• 
• 
• 
• 
•