Da vi våknet lørdag morgen var været grått og egentlig ikke så bra. Fallskjermgjengen var redd det ikke kom til å bli noe hopping på grunn av for mye vind, men hos oss var optimismen så stor at vi så ingen hinder noe sted. Vi hoppet i bilene og blåste av gårde ned til kabelen. Nede ved kabelen var det lite vind så da var det bare å gi gass, jeg og Joacim var de to første som hoppet. Pokker, jeg syns alltid det ser så lavt ut på første hoppet selv om det er ca. 240 meter ned… Så var det Cato og Martin sin tur, Cato kom først… ja, hvordan det gikk kan du jo se på videoen lenger ned J Etter dem kom Shane og Ace, begge fra andre siden av jordkloden… hvordan dette gikk ser du best på filmen. Etter kanskje litt for mye adrenalin på bare 10 minutter, så gjenstod bare en liten kosetur opp til bilene, trodde vi. I fin snø var det enkelt å gå på elven. Jeg gikk først og etter en stund hørte jeg det knase under meg. Så etter 3 sekunder til, hørte jeg et skikkelig hulemannhyl; Joacim var borte! Jeg så ned og der så jeg bare et hode og to armer over snøen, resten var i elven. Det vittige var at han gikk og snakket med sin mor i telefonen. Det gikk heldigvis ikke lang til før Martin fikk dradd han opp igjen, en våt kar, ødelagt fotoapparat og en våt fallskjerm gjorde at det ikke ble mer hopping på ham denne dagen. Oppe ved bilene pakket jeg skjermen og ble med Willy og Magnus på et hopp. Magnus skulle ha sitt andre basehopp, tror det ble mer enn nok adrenalin for han denne dagen, på vei ut røk nemlig karabinen som han hang i…

Søndagen gikk i dass siden det blåste 30 m/s i vindkastene. Vi brukte heller dagen til å kjøre innom Litldalen og Eikesdalen for å planlegge sommeren.

Takk for turen folkens!