123.jpg(08.08.2007) Vi dro inn til Romsdalen tirsdag kveld og overnattet på Mjelva. Kl. 0500 gikk alarmen og vi stod opp til en grå morgen (natt). Men over skyene er himmelen alltid blå, så kl. 0600 startet vi turen fra Sogge og opp gjennom skogen mot Norafjell (957 moh). Tåken lå tett, men på ca. 7-800 moh stakk vi hodene opp over lokket og fikk se et landskap badet i sol fra skyfri himmel.

Vi fortsatte mot Nordre Trolltind og var ved rappelfestet etter ca. 3 timer. Etter ytterligere en time var vi ved innsteget til klatringen på nordøstryggen til Store Trolltind. Utsikten mot Trollveggen og -ryggen er formidabel! Det er også tomrommet under oss der på kanten av ryggen... I føreren står det åtte taulengder, men vi klarte oss med seks lengder ved å strekke lengdene maks. Vi syntes klatringen var overraskende enkel og lite eksponert; klatringen går for det meste i siden mot Adelsbreen.

Vi stod på toppen kl. 1345. Det hadde blitt stadig mer skyet utover formiddagen, så pausen på toppen ble kort. Det var også meldt regn på ettermiddagen. Vi startet returen kl. 1415 og gikk nedover den brede ryggen mot Trollklørne. Det gikk greit å finne den første rappelen ned Lavskar, og greit å komme seg opp på andre siden. Rappelen ned i Høyskar gikk også greit å finne, men veien opp på andre siden var det verre med. Marius, som er hakket mer høydesterk enn oss andre, kom seg greit opp, mens vi andre rotet endel nedi østsiden før Marius forbarmet seg over oss og kastet ned en tauende. Derfra gikk det radig bortover mot pinaklene i enden av Trollklørne.

Ned mot breen ble det en del utsatt klyving og leiting og luring. Tåken hadde nå beveget seg opp over mot oss, og sikten var til tider ikke så bra. Vi fant endelig rappelfestet på toppen av et sva like ved siden av pinaklene. Derfra rappelerte vi nøyaktig 55 meter ned til neste rappelfeste. Derfra ble det en luftig, tildels snurrende rappel ned på steinen kloss i brekanten (helt til høyre sett nedenfra). Siden "noen" hadde "hørt" at vi skulle kunne unngå breen, hadde vi ikke med økser/stegjern. Løsningen ble derfor å fire Kristin ca. 100 meter ned breen først til en steinøy hvor vi lett kunne komme oss videre til fast fjell. Det var bratt og glatt, men det gikk jo på et vis. Dernest fulgte Marius på klemknute, før Tor Johannes tok ut standplassen og fulgte sporene til Marius ned mens han ble sikret nedenfra. Derfra skled vi på snøen i breens venstrekant (sett ovenfra) nesten til endes. Tåken hadde nå lagt sin klamme hånd overalt og sikten var dårlig. Men det var lett å finne veien videre ved å følge elven og snart var vi ved Norafjell igjen og kunne følge stien ned til skogen.

Vi var ved bilen kl. 2045, totalt 14 timer og 45 minutter på tur. Første stopp Esso!! Takk for turen!