ingress(22.-26.03.2017) Mens  andre husmødre drar sørover til Granca e.l., gikk min tur nordover til Saltfjellet i Nordland. Ingen bikini i sekken, men spade, satelittelefon og sovepose (bl.a.). 

Værmeldingene var elendige, så fjellvettreglene lå øverst i topplokket. Men det "skumleste" med hele ferien var kjøreturen fra Bodø til Lønsdal. Tidenes glatteste føre! Underkjølt regn og null salting. Legg til veiarbeid og kolonnekjøring og vips tok det oss gode tre timer å kjøre de 12 milene til Lønsdal og Lønsstua hvor vi skulle overnatte. Men vi kom oss endelig i hus og stupte i seng etter obligatorisk snøsmelting... 

Dagen etter, torsdag, var plan a å gå fra Lønsstua til Saltfjellstua, en tur på ca. 22 km. Det snødde og blåste og var kommet masse snø. Vi prøvde i allefall, men det var helt uaktuelt å ta seg over via Steindalen. Så vi snudde, gikk en liten "omvei" og rant tilbake til Lønsstua. Lang og koselig ettermiddag og kveld på hytten. Plan b ble operasjonalisert.

Fredag stod vi opp tidlig, pakket oss ut av hytten og kjørte nordover til Bleiknesmo, ca. 20 minutter. Her var planen å gå fra nedlagte Trettnes stasjon og til Bjellåvasstua, ca. 13 km fra E6. Vi parkerte ved Langånes på ca. 90 moh og fulgte veien oppover til stasjonen. Skikkelig fint vintervær og -skog, mye snø. Vi krysset toglinjen og begynte på skogen. Vi fulgte sommermerkingen der vi så den, men det ble noe banning i de bratteste kneikene. Endelige ved tregrensen la terrenget seg og det var rene plankekjøringen videre. Vinden og snøingen tok seg opp og over det høyeste punktet på ca. 860 moh blåste det ganske friskt, men ikke i nærheten av dagen før. Vi ble overrasket over å finne merkestolper her oppe, og det gjorde jo navigeringen enkel. Siste par kilometrene var det noe nedoverbakke, så over Store Bjellåvatnet før hyttene som ligger ved nordenden av vannet. GPSen viste 14,6 km. Bjellåvasstua har en stor hovedhytte og en "dobbel" skringshytte. Det var ingen folk her, så vi valgte den største sikringshytten. Inne var det -4, men det ble varmt innen en time. På omtrent samme tid så det ut som vi hadde bodd der i en uke, bra det ikke kom flere folk den kvelden... Koselig hytte med idyllisk beliggenhet. Været roet seg utover kvelden og det var fin utsikt sørover over vannet. I tolvtiden på kvelden kom det et turfølge til. De la seg i hovedhytten, men vi ble vekket av at de var inne og hentet opptenningsved hos oss. 

Lørdag skulle vi videre nordover til Jordbruhytta. Meldingen for søndagen var kjempedårlige, så vi ville ned fra høyfjellet. Det snødde, men vi hadde vinden i ryggen. Vi fikk et tips om å holde høyre og høyden over Harodalen, og det var bra. Vi fikk en behagelig dag i fint terreng, omtrent bare nedover og bortover. Vi traff med smørningen også. Fin nedkjøring til skogen der hytten skulle ligge. Vi navigerte oss rett på gjennom skogen og til den lille lysningen som hytten ligger på. 16 km fra Bjellåvasstua. Jordbruhytta er en gammel tømmerkoie med to rom, totalt 8 sengeplasser. Hytten var tom da vi kom, men det gikk ikke lenge før det kom et følge på 6 + 2 hunder som også skulle overnatte der. Etter et par minutter med "følehverandrepåtennene" så innså alle at alle var hyggelige turfolk, så vi fordelte senge- og gulvplasser på en rimelig rettferdig måte. Det ble en artig og koselig kveld i stappfull hytte med deltakerne på fellestur fra Bodø og Omegn turistforening. Litt kort natt (noe forvirring om hva klokken var etter sommertid). Vi var klare med ski på ca. kl 09. Det snødde og blåste kraftig selv langt her nede i skogen. Vi fulgte skuterspor ned til Stolpe. Der ringte vi etter taxi som kom oppover på bilveien og kjørte oss de ti minuttene tilbake til bilen. 

Turen tilbake til Bodø gikk strålende - det gikk ikke flyturen til Ålesund, men det er en annen (og kjedelig) historie. Så - hvor mange husmorferier kan man egentlig komme unna med i året??