(15.12.2007) Inspirert av den nye turboken for Vestnes kommune, dro vi denne fine dagen over fjellet til Tresfjorden for å bestige den hittil for oss, ukjente Geitmjølketinden. Med oss hadde vi nydelig, mildt vær og fire gode turkamerater som kastet juleforberedelser tilside for å følge oss på tur. Vi startet fra Rypdal. Fjellet kan ikke akkurat sies å være et utpreget «toppturfjell»; lang transport på traktorvei og gjennom skog før vi kom opp over tregrensen. Derfra er terrenget slakt til et par hundre meter under toppen. Nydelig utsikt i alle retninger fra toppen (hvis man lukker øynene for de to kraftledningene som krysser fjellet)! Nedkjøringen var elendig, KNALLhard skare helt til tregrensen. De fleste slet, noen mer enn andre. Den ødelagte bindingen fra forrige tur var (selvfølgelig) ikke blitt reparert, og på dette føret var det særdeles utfordrende å svinge uten hel binding. Kristin gikk på snørra et par ganger før det virkelig smalt, noe som resulterte i at hun måtte ta beina fatt mer enn halvparten av returen. Like greit – med unntak av et par hundre meter i skogen, var føret ikke egnet til noe annet… Status etter denne turen; fremdeles en ødelagt binding, ubrukelig tommel, begynnende blåveis, skrubbsår fra haken til høyre øyebryn. Men vi tror at alle er enige om at det var en fin tur!! (I skrivende stund er Kristin fremdeles usikker på om det var verdt turen).