(16. – 23.07.2008) Årets siste ferietur gikk til Lauterbrunnen og Jungfrauregionen i Sveits (link) For alpinsportinteresserte er det her man finner Wengen og Murren, for Harry Potter- fans er det her byen Grindelwald befinner seg, og ikke minst så er det her Eiger med sin nordvegg er (og «Soppen»). For spesielt interesserte så er det også her man finner Europas høyeste jernbane. Vi bodde i Lauterbrunnen i en gammel sveitservilla syv minutter fra jernbanestasjonen. Perfekt utgangspunkt for turer i området. Det går tog og gondolbaner ”overalt” i området. Dersom man skal være her en uke og har planer om å få med seg det meste, inkludert togturen opp til ”Top of Europe”, så lønner det seg å kjøpe et såkalt ”Jungfraubahnenpass”. Det koster CHF 195, ca. 1000 NOK, og gir deg seks dagers ubegrenset reise på tognettet og noen av gondolene. Å reise er dyrt i Sveits!

Siden vi ikke er så mobile for tiden, så ble det en god del togturer denne uken, men også noen korte gåturer. Det er bratt i Lauterbrunnen, så overalt hvor man tar tog eller bane så har man fantastisk utsikt mot et eller annet fjellmassiv eller pittoresk klase med hus som klamrer seg fast i en fjellside.

Se webkamera.

DAG 1 dro vi til Murren (1645 moh), en koselig liten landsby med utsikt rett mot Jungfrau-/Eigermassivet på motsatt side. Været var ikke helt med oss denne dagen, det var tåke, skyer og innimellom pøsregn. Vi gikk den såkalte ”Northface-trail”. Det betyr ikke at vi gikk i en nordvegg, men at vi hadde utsikt mot nordveggene på motsatt side. Eller det var i hvertfall det vi skulle hatt… Vi så ikke en pøkk til utsikten, men turen var fin likevel. Vi brukte ca 3,5 timer på rundturen, inkludert lunsj på en gård hvor de laget ost.

DAG 2 tok vi toget til Kleine Scheidegg (2061 moh). Her har man direkte utsikt bl.a. mot nordveggen til Eiger og til Mønch (4107 moh), Jungfraujoch (3454 moh) og selve Jungfrau (4158 moh). Det er også her Europas høyeste jernbane starter. Den går opp til Jungfraujoch via tunneler gjennom Eiger og Mønch. Vi ruslet litt rundt her og knipset bilder sammen med en haug japanere, før vi tok toget et stopp til Eigergletscher (2320 moh). Her er i grunnen bare en stasjon med en kafe, og så kan man gå ned til breen som kommer ned fra Eiger. Her er også et lite klatrefelt med noen borreruter, en via feratta (over stasjonen), og en gammel klatrehytte (1917?) som før stod oppe på en rygg høyt oppe på Jungfrau, men som man i 2001 flyttet med helikopter ned hit. Den ble bygget med midler fra en japaner (hva ellers)som skal ha vært den første til å bestige Jungfrau (hvis hukommelsen ikke lurer oss nå).

DAG 3 opprant med strålende sol og vi kastet oss på toget til Kleine Scheidegg. Derfra skviset vi oss inn på toget til Jungfraujoch sammen med 50 % japanere og resten diverse europeere. Turen tar ca en time og går gjennom Eigers nordvegg for deretter å svinge tilbake mot høyre gjennom Mønch før den ender på Jungfraujoch; ”bandet” mellom Mønch og Jungfrau. På veien stopper toget et par ganger slik at turistene kan gå ut og betrakte nordveggen og breene gjennom vinduer i fjellet. Stilig! Det som ikke var fullt så stilig var at Kristin fikk problemer med høyden allerede på 2800 moh. Etter 10-15 minutter på 3454 moh var hun besvimelsen nær og vi fant det best å avslutte oppholdet og ta toget ned igjen. Ikke bare bare med så mye ekstra, tynt blod… Vi tok toget ned til Eigergletscher og gikk en tur langs Eiger Trail Alpiglen; en sti som går under nordveggen. Marius tok den øverste varianten, mens Kristin tok den nederste, parallelle stien. Vi møttes der via ferattaen starter; Kristin via noe klyving som var brattere enn først antatt (på grensen til klatring!!). Marius testet ferattaen og utløste et ”ras” av usikrede turfolk som skulle teste den.Vi fant det best å skygge banen før vi fikk skylden for en ulykke… (de var amerikanere, man vet aldri).

DAG 4 tok vi toget til Wengen (1274 moh) og derfra gondolbane til Mannlichen (2227 moh). Her er det fin utsikt i alle retninger.Vi ruslet rundt og så bl.a. på noen som skulle ut å fly med en krysning av paraglider og fallskjerm. Videre tok vi en endeløs gondolbane ned til Grund (943 moh) og tog derfra til Grindelwald (1034 moh). Dette var enda en koselig, fin by, noe større enn Wengen og Lauterbrunnen. Vi spiste lunsj med utsikt mot Eigers nordvegg før vi tok atter en gondolbane opp til First (2168 moh). Det var begynt å regne nå og sikten var litt av og på. Etter den obligatoriske fotograferingen hev vi oss på siste gondol nedigjen. Hjemturen tok vi via Interlaken; ringen var sluttet.

DAG 5 tok vi bane og tog til Murren (1645 moh). Planen var å ta gondolbane videre til Schilthorn (2960 moh), men tåken hang tett nedover fjellsiden, så vi droppet det. Det ble litt rusling i Murren i stedet, før vi dro ned igjen til Lauterbrunnen.

DAG 6 opprant med fint og klart vær og vi durte av gårde til Murren og videre til Schilthorn. Gondolturen var en opplevelse i seg selv på flere måter. Med på turen var ca. 40 engelsk-indere som underholdt både seg selv og oss andre hele veien. Utrolig bra! Det var noe tåke og skyer, men utsikten var brukbar. På toppen av Schilthorn er det bygget en snurrende kafé, ikke lurt å legge fra seg noe i vinduskarmen her. Stedet var også location for innspilling av den berømte slalomski-scenen i James Bond-filmen ”On her Majesty’s Secret Service” fra 1969 (tenk trang bobledress og den gang i alle fall, spektakulære stunts). Vi gikk ned igjen til Murren via rute nr. 14 som følger en skiløype kalt ”Inferno”. Vi brukte ca. 3,5 timer ned. Løypen er noen steder ganske bratt, men aldri vanskelig. Det er som en eneste lang transportløype. Fin utsikt og omtrent ikke folk. Nedstigningen på ca. 1300 høydemetre tok på knærne, så det gikk litt trådt mot slutten. Nydelig dag på tur!

REISEDAGEN sjekket vi ut og tok toget til Zurich for litt byliv. Zurich viste seg å være en veldig fin og spennende by! Masse bra shopping, og et stort område på begge sider av elven som er forbeholdt gående. Toget ut til flyplassen tok bare 10 minutter. Vel verdt et besøk!