Dronninga (1544 moh)

(09.07.2009) Alt lå til rette for en super dag i fjellet, til og med værmeldingen var med oss. Og den slo forsåvidt til den, bare ikke hele dagen… Så Dronninga fikk besøk, men vi må en tur til skal vi få sett utsikten fra henne også.

Turen gikk i regi av fjellfestivalen på Åndalsnes. Vi var en 14-16 stk som møtte på Åndalsnes kl. 09, og som kjørte i samlet tropp til Vikdalen i Innfjorden hvor turen startet/sluttet. Parkering ved en kraftstasjonsbu.

Vi fulgte god sti opp Vikdalen til Svartebotsvatnet (519 moh). Herfra svingte vi sørover (høyre) og tråklet oss opp gress- og lyngkledde bakker mot Karitinden (ca 1300 moh). Det er ikke noen tydelig sti her, så kart/kompass kan være bra å ha dersom man ikke har med guide slik at man bare kan følge bevisstløst med Cool Utsikten mot Isterdalen og Trolltindene på motsatt side var varierende, tåken kom og gikk en stund inntil den bare kom… Herfra og opp gikk vi mer eller mindre i en grå grøt. Videre fra Karitinden gikk vi ned ca 200 høydemetere før stigningen mot Dronninga begynte. Vi fulgte vestsiden et stykke før vi dreide østover og opp rennene under toppen. Akkurat hvor vi gikk er noe uklart pga tåken. Guidene bommet forøvrig på topprennen også, slik at vi måtte ned igjen og bort et hakk før vi kom inn i rett renne.

Dronninga har fem topper/pinakler. Vi var på toppen med vippesteinen. Selve «toppen» (der boken ligger) er pinaklen bortenfor (sør for?). Dit rakk ikke vi denne gangen, men det gjorde ingenting under de rådende forholdene… Returen gikk samme vei bort til foten av Kartinden. Der skrådde vi ned mot Haugabotsvatnet (682 moh), først på stein/gress, så på gress/lyng. En  monoton, bratt bakke hvor vi hele tiden holdt mot høyre. Vel nede ved vannet, krysset vi elven og kom inn på stien som går fra vannet og ned igjen til bilene. Stien er bratt og smal og går gjennom småskogen før den ender i en grusvei. Etter ni og en halv time var det godt å sette seg i bilen igjen.

Enda en fin dag på tur? Selvfølgelig!! En dag i fjellet er aldri bortkastet, selv med null (ut)sikt, og særlig ikke med godt selskap.