(20.01.2013) Denne linjen har jeg sett på i flere år, men latt være på grunn stor skredfare ovenfra. Slik som været har vært nå så var det perfekte forhold. Nesten ikke noe snøfall og sterk kulde hele desember og januar. Jeg og Petter dro avgårde med nyslipte stegjern og økser. Oppe ved innsteget så vi bort på Støtten som jeg ikke kan huske har vært så tynn i januar noen gang. Den var så tynn at det ikke var mulig å sette skruer de første 30 – 40 meterne.

De første 80 meterne gikk vi usikret da det var veldig enkel klatring. Stein, saks og papir avgjorde hvem som fikk lov til å begynne klatringen, jeg vant! Første 90 klatremeterne var lett og fin klatring, så bar det inn i en stor dusj av rennende vann som kom fra overhenget over oss. Dette førte til at alt ble vått og fryste til is. Karabiner, slynger, tau, ryggsekk og kamera var dekt av et tynt lag med is. Siste taulengden som vi rakk før vi måtte rappellere ned igjen for ikke å mørkne ute var utrolig gøy. På denne taulengden kom man opp på baksiden av en isgardin og måtte klatre ut et hull og videre opp på utsiden. Vi rakk ikke å toppe ut denne fossen, antar vi hadde en lang taulenge igjen.