(15.08.2013) Solotur etter jobb til en «ny» topp! Flott vær og fjell; mye bedre enn å sitte i sofaen.

Jeg kjørte til Vaksvika, forbi sportskapellet, og videre på halvgod grusvei til Kjersemsætra. Parkering her nesten ved enden av veien. Stien starter der veien slutter; godt merket. Det gikk radig opp igjen skogen og snart var jeg oppe ved stiskillet Kvitnykjen/Sunnmørslauparen eller bare fremover dalen til vannet som ligger mellom disse to toppene. Nydelig terreng og utsikt allerede her. Herfra skrådde jeg mot høyre mot toppen. Jeg fant ikke noe sti, så det ble mer eller mindre direkte mot toppen over ganske mye ur, etterhvert ganske bratt ur også. For å komme opp på topplatået måtte jeg helt ut på venstresiden. Jeg brukte 1 time og 46 minutter opp.

Vel oppe på det flate topplatået traff jeg på tre andre turgåere. De hadde fulgt venstrekanten hele veien opp; «for det var det som stod i boken»… Kan lønne seg å lese turbeskrivelse, ja! Den første varden man kommer til markerer ikke selve toppen. Den står på motsatt side av platået; mot Lauparen.Det tar et par minutter å stikke bortom toppvarden også. Herfra skal det være sånn halvkurant å ta seg videre opp til Lauparen, men jeg syntes det så ut som om det bør være rimelig tørt da; evt. at man tar med tau.

Utsikten fra toppen er upåklagelig; man ser fjellene rundt Hjørundfjorden, Ålesund, Tresfjorden og ikke minst Lauparen.

Ned igjen fulgte jeg da det som nå var høyrekanten, med noen avstikkere inn mot venstre. Det er veldig bratt ut for kanten, man skal absolutt ikke tryne her. Jeg var ved bilen igjen etter 3 timer og 5 minutter på tur. Det var fremdeles varmt og godt, brus på Sjøholt ble neste stopp…