(01.02.2014) Langtur til Høgkubben på Emblemsfjellet! Start bak helsehuset, opp brattebakken. Pangstart på en fin, koselig, slitsom og lang tur. Og en aldri så liten premiere!

Vi hadde pakket sekken med det meste av hva en langtur krever og hadde gledet oss helt siden fredag. 5-åringen var klar som et egg. Og det gikk veldig bra i en god time; da var det klart for pause og påfyll i to korte bein. Første og beste rot fikk duge som sitteplass; midt på stien. Skive og kakao gikk ned på høykant. «Er det langt igjen??» Ehh…. Vanskelig å si, altså… (Mor løper opp her på en halvtime…).

Vi gikk videre, men det ble kortere og kortere mellom hver pause. Innimellom «glemte» vi at vi var slitne i beina; spennende trær å klatre i, frosne bekker og småpytter å gå på eller kaste stein på. «Mamma, jeg vil hjem!!!». Ok, jeg kan bære litt… Men da kan du ikke si at du gikk hele veien selv til Høgkubben, altså… «Jeg vil ned! Vil gå selv!» Ok, mamma bar tilbake til der vi startet bæringen. Rett skal være rett.

Endelig, etter forsering av bratt, isete sti, var plutselig toppen foran oss. Og DEN utsikten! Og masse vind… Vi skyndte oss å skrive oss inn i boken, og fant en litt lunere plass i forkant av den ytterste varden. Skive og kakao 2. Det krever sin 5-åring å gå 2,5 timer i oppoverbakke, helt selv!

Returen la vi ned den andre veien; den som går forbi hyttene og ned traktorveien og kommer ned øverst i byggefeltet. Det gikk så det suste nedover, mamma måtte holde igjen så vi ikke falt. Endel is, men vi klarte oss bra. 1 time og 5 minutter til bilen, nesten uten stopp. 3 timer og 40 minutter på tur.