(25.01.2014) Målet for dagen var Eidskyrkja (1482 moh); det høyeste fjellet i Volda. Vi valgte med andre ord glatt å overse værmeldingen og gikk på med krum hals.

Vi kjørte til Fyrde og videre til Skinnviksætra med den verdens berømte snodde furuen. Ingen snø selv her på nesten 400 moh. Vi bar ca. 20 minutter over sætra før vi tok på truger/splitboard. Skaret opp til Blåbreen rett frem!

Men været var ikke på lag og fjellene ville åpenbart ikke ha besøk i dag. Det blåste VELDIG; Kristin gikk på snørra flere ganger. I tillegg var det jo ikke akkurat silkeføre; men knallhard skare. Vi bestemte oss for å droppe plan A og iverksette plan B. Vi la brettene under en stein, tok på oss stegjern og dreide mot høyre mot Lisje Eidskyrkja (1243 moh) i stedet. Vi rastet på ca. 1000 moh. Tredde på oss vindsekken for å klare å få i oss en skive. Holdt på å blåse av steinen vi satt på, begge to.

Det ble ingen diskusjon; fjellet hadde bestemt at vi skulle snu. Ute av vindsekken ble det klart at sekken til Kristin hadde tatt seg en luftetur på egen hånd. Ca. 200 høydemetre nedenfor fant vi den, heldigvis den veien vi skulle likevel.

Rask retrett bare avbrutt av at vi måtte sette oss ned i de verste vindkastene.

Sånne turer bygger karakter, i tillegg til at man alltid kan si på neste tur; «vi har vært ute for verre før».