(18.-19.07.2014) Alle barnefamiliers telttur-drøm; liten stigning, kort vei, stor teltplass, utsikt, høyfjellsfølelse og et vann…

Vi tok av til Ringdal (Rindal) som ligger like etter Hellesylt (fra Stranda) og kjørte så langt (bom-)veien går til Ringdalstølen/Bygdestølen. Nydelige støler som er verdt et besøk alene. En million lite samarbeidsvillige geiter sperret veien for oss like før sætra. De hadde null forståelse for at vi gjerne ville frem til p-plassen, så vi måtte i stedet stå langs veien.

Stien starter mellom de siste husene øverst til høyre, men er vanskelig å se i begynnelsen (finn og følg skiltet). Midt oppe i grasbakken deler stien seg!!! Man skal da ta den svake stien til venstre og ikke den veldig tydelige til høyre… VI tok selvsagt sistnevnte med det resultat at den plutselig forsvant høyt oppe i lien. Da var det godt at mor og far har forsert kratt før, så far tok ungen på skuldrene og så bautet vi oss rett gjennom og ut i åpent lende på andre siden. Og der vet du, der var det både skilt og sti og rødmerking (på returen fulgte vi denne stien ned til der vi gikk feil, og det var INGENTING i det krysset som skulle tilsi noe annet enn at vi skulle gå til høyre slik vi gjorde).

Herfra var det plankekjøring opp til den store varden som ligger på bandet over Synnylvsvatnet. Utrolig flott sted med vid utsikt.

Vi fant en fin teltplass her oppe og rigget oss til før vi utforsket nærområdet. Det er kort vei ned til vannet som var fint å vasse i. Masse fisk.

Det ble seint før vi sovnet; veldig lyst!

Solen kom rundt halv ni neste morgen og det var kjempefint å spise frokosten i solsteiken i slike omgivelser.

Returen gikk som en lek på riktig sti. Vel nede så vi at geitene hadde trukket ned på et jordet (der geiter bør være), men noen hadde vært veldig interessert i bilen vår… Store potespor over panseret, deler av frontruten og mye skit på det ene speilet. For store til å være en vanlig katt. Hmmm… Vi velger å tro det var en gaupe 🙂