(14.07.2016) Planen var telttur i Russadalen ved 968-vannet under Skruven. Mor mente at her skulle det være fint å ligge i telt.

Vi la i vei fra sætra innerst i Sunnylvsmolskredalen oppover Tverrdalen. Det var grått og litt regn. Det gikk ganske radig oppover, og denne gangen gikk vi ikke feil, men fant stien lett gjennom krattet. Oppover mot Russadalen tullet vi med stien et par steder, men fant den fort igjen. I de siste bakkene opp mot vannet kom spørsmålet om det var langt igjen ganske ofte.

Dessverre var det det… For oppe ved vannet innså mor raskt at HER gikk det ikke an å ligge i telt…. Ikke nubbesjans; her var det kun stein og ur og heller og vann… Og i bakkene som vi nettopp hadde forsert var det heller ingen steder som pekte seg ut som særlig teltvennlig. Vi måtte derfor gå ganske langt ned igjen før vi fant noe som lignet på en teltplass. Her slo vi leir.

Teltet stod i lett skrånende terreng. Mor lå både i oppover- og nedoverbakke samtidig (slå den!) og lisjejenta lå på to steiner (det positive var at hun da tross alt ikke skled ned i bunnen av teltet på det glatte underlaget…). Vel, vi spiste middag og kom oss i posene. Klokken var nå blitt rundt 2030, og mor gledet seg ikke så veldig til det som kom til å bli en veeeldig lang natt. Heldigvis så tenkte lisjejenta det samme og vips så bestemte vi oss for å returnere til bilen. Begge var helt enige i at vi tross alt hadde gjort alt det vi ville på turen; gå inn en dal, slå leir, spise middag og kose oss i soveposene med høytlesing fra bok. Den der sovingen var det ikke så nøye med. Vi rev leir i en fart og snart travet vi nedover dalen. Det ble en sen kveld på lisjejenta, men det var deilig å kunne legge seg horisontalt i egen hytteseng…