Jakta fra Norangsdalen er på flere måter en finere tur enn naboen over dalen, Slogen. Det er litt lenger og 24 meter høyere, men utsikten er finere (og finere varde!).
(26.07.2017) Et besøk på toppen av Jakta i slutten av juli tar deg gjennom et ganske variert terreng og landskap. Turen er relativt lang (både i lengde og høyde) og tung (over 1500 høydemetere). Advarsel: altfor lang tekst følger.
starter på Norang. Det er mulig å parkere langs jordet der stien starter, men vis hensyn og ikke sperr for bonden. Følg traktorveien videre som går over i sti etter et par hundre meter. Etter noen minutter kommer du frem til skiltet som viser vei videre. Her begynner jungelen, og denne dagen var det ekstra varmt og fuktig. Svetten siler etter ti minutter. Etter ca. 25 minutter er jeg ved elvekryssingen. Akkurat denne kryssingen har jeg veldig respekt for; kløner du det til her så er du ekstremt heldig om det ikke er game over. Særlig tidlig i sesongen gjør snøsmeltingen at det kan være umulig å komme over. Det kan også være lurt å ha i bakhodet at vannføringen kan øke utover dagen og gjøre det vanskelig å komme seg tilbake igjen på returen…
Denne gangen var det akkurat så mye vann at jeg kjente angsten komme krypende, og jeg ventet derfor på et turfølge på tre som jeg visste kom bak meg. De nølte ikke, men hoppet elegant over og gav meg så en hjelpende grein å holde i så jeg kunne hoppe over på skjelvende bein.
Etter kryssingen gikk jeg en god halvtime videre før jeg endelig kom ut av jungelen og til inngangen til Konedalen. Middagshornet og Konehornet vokter inngangen til denne flate dalen som nesten umerkelig tar deg videre oppover. Dalen ender i bandet mellom Risenosa og Jakta. Fortsetter man bare rett frem og over bandet kommer man ned til Viddal. Kanskje navnet Konedalen kommer av tidligere tiders ungdommelige helgeutfarter mellom bygdene?
Husk å snu deg på vei innover Konedalen! Utsikten bakover mot Slogen og Store Smørskredtind er upåklagelig.
Det er greit å ta seg inn dalen; noen snøfelt og ellers noe vått enkelte steder denne dagen og en ny, men denne gangen enkel, elvekryssing. Veldig greit med fjellsko i dette terrenget, synes jeg. Jeg misunte ikke alle de som gikk opp her med sine Salomon speedcross-sko. Vel er det «speedy», men noe særlig beskyttelse for tær og føtter generelt, gir det ikke.
Man skal ikke gå helt inn i dalen, men ta av mot høyre langs gresskledte hyller. Det kan være litt vanskelig å finne begynnelsen på stien, så se etter vardene som markerer starten. Ser du ingen, så gå opp der det virker mest naturlig og du vil sannsynligvis treffe på stien etterhvert. Det var heldigvis tørt da jeg gikk her, i veldig vått vær kan det sikkert på være litt kjipt enkelte steder. Vær oppmerksom på eventuelle turgåere under og over deg i tilfelle steinsprang.
Etter de gress- og jordkledte hyllene, går den bratte siden over i en stein- og grussti før du endelig kan klyve over kanten til selve toppflanken på Jakta. Her åpner utsynet seg, bare så synd at man må ha full fokus på skotuppene sine oppover her. Ur! Stein så langt man kan se! Her gjelder det bare å følge varderekken (en av dem…) gjennom labyrinten av store og små, løse og faste stein. Bratt første stykket før terrenget legger seg og du skimter alle «bautaene» som er satt opp under selve toppen.
Så endelig er du oppe og kan beundre den fantastiske toppvarden. Og utsikten!! I alle retninger er det fjell og fjord. Slår utsikten fra Slogen med god margin, men det må vi ikke si til noen (neida, joda)… Jeg brukte 2 timer og 45 minutter fra bilen, inkludert matpause i Konedalen; det synes jeg er bra på den 5. turdagen på rad (#selvskryt).
På toppen var det sol og varmt og hyggelige turfolk. Bilder ble tatt, matpakke spist, flere bilder ble tatt, enda mer fjellprat, før snakk om mulig tordenvær gjorde at jeg pakket sekken og startet på returen. Og returen er akkurat like lang og inneholder akkurat de samme tingene som turen opp, bare omvendt og med den forskjell at det er andre deler av kroppen som får kjørt seg. Jeg brukte 1 time og ca. 50 minutter ned. Det sier meg at det var bratt og løst og at knærne mine endelig protesterte på behandlingen siste stykket i jungelen. Deilig å få av seg sekk og sko og nyte en kald en på hytteterrassen mens jeg tittet opp på toppen av Jakta med et takk for sist.
(23.06.2010) Endelig stod Jakta for tur – denne har jeg prøvd å komme på lenge. Og for en dag det ble!
Alt klaffet – avspasering, turfølge og nydelig vær. God sti fra Norang opp i Konedalen. Vannføringen i elven var såpass stor at vi tok av skoene da vi vasset over; for langt igjen til å bli våt allerede da. Vi brukte 1 time opp den første bakken. I Konedalen lå det snø, men den var helt grei å gå på. Vi valgte det første oppstigningsalternativet og fulgte god sti opp på ryggen mot toppen. Helt kurant. Vi så forøvrig spor som gikk opp i skaret. Opp mot ryggen traff vi igjen på snøen. Derfra var vekslet det mellom tørr ur og snøfelt. Underveis så vi bl.a. to ravner som jaget en ørn, under oss. Siste stykke mot varden var snødekt.
Utsikten ble videre og videre mot toppen, og fra toppen har man virkelig kremutsikt i absolutt alle retninger; Jakta ligger helt perfekt til rett og slett! Vi brukte tre og en halv time opp inkludert to pauser. Vi ble på toppen i tre kvarter, det var nesten vindstille og solen varmet. Toppboken var dessverre kliss våt, så vi «skrev oss inn» på et stykke matpapir i stedet (her skulle det dokumenteres!)… Dagen ble avsluttet som seg hør og bør med is i hagen til Hotell Union Øye.