(15.08.2020) På tredje forsøket kom jeg meg på denne, men det var bare såvidt… Maken til gjenstridig fjell. Skulle hett Kjerringhornet.

Planen var Stålberghornet og Helghornet med en avstikker til Konehornet. Nå ville de to førstnevnte ikke ha besøk denne dagen, så det ble med Konhonnje.

Vi la i vei opp stien merket Jakta. Ute av skogen og oppe i Konedalen, tok vi sikte på den første lange gressbakken som går oppover mot bandet mellom Jakta og Konehornet. Vi hadde en vag beskrivelse av beste vei opp og et grovtegnet kart. På vei opp så vi oss ut noen gresshyller som så ut som kunne føre oss greit opp.

Jessdå. Vanligvis ser ting brattere ut på avstand enn close up, her var det omvendt. Bratte gressbakker, våte hamre osv. Opp og ned og frem og tilbake. Banning. Er det mulig, finner vi ikke veien denne gangen heller? I det vi hadde bestemt oss for å gå delvis ned igjen for å få litt oversikt, kom det to stykker mot oss. De hadde GPS og føk ekstremt målrettet forbi oss (under oss). Her øynet vi vår store sjanse og hektet oss på dem.

Så. Man skal gå til toppen av den første lange gressbakken. Deretter skrå utover mot høyre på en rampe og inn i den store rennen. Derfra opp rennen, gjennom en ur og inn i rennen igjen til topps. Når man først har funnet rennen, gir det seg selv. Man kommer opp ca. ved 1176 moh. Et stort platå her oppe. Derfra til Konehornet er det parktur.

Været var ikke med oss i dag, så vi så lite til utsikten som skal være veldig flott herfra. Vi så heller ikke noe særlig til Stålberghornet. Det ble mat på Konehornet og retur ned samme vei.

Været lettet først i 15-tiden, og da ble det veldig bra. Men da drakk jeg øl på Urke…