Hjelle – Avdalen – Gravdalen – Stølsmaradalen

(02.-05.10.2021) Fellestur med DNT til et område i Jotunheimen jeg har hatt på blokken lenge. Vilt og myteomspunnet – og med trivelig selskap ble dette en veldig fin tur (tross været….).

Vi startet turen fra Hjelle, ca. 15 min med bil fra Øvre Årdal. Her starter folkevegen som går 7 km inn til Vetti gard. Vi gikk et lite stykke innover denne, før stiskillet til Avdalen gard. Stien til Avdalen går bratt oppover gjennom kulturlandskapet, og gården ligger på 380 moh. Vel verdt en tur om sommeren, både for overnatting og vafler.

Vi skulle videre, og fulgte stien gjennom tunet. Etter en liten stund kommer man til stiskillet hvor Gravdalen er videre oppover og Stølsmaradalen er mot høyre. Vi skulle en avstikker til Gravdalen (837 moh) først. Vi kom frem rett før det ble mørkt og installerte oss i to av de tre selene som ligger her. Det var kun det ene som hadde kokemuligheter (gass), mens det andre hadde vedovn (så i teorien kan man lage mat her også). Nydelig treretters kom på bordet og roen senket seg.

Dagen etter var det meldt skikkelig elendig vær med opp i 30 m/s vindkast. Vi skulle gå til Stølsmaradalen, og jeg var litt spent på hvordan det skulle gå. Heldigvis slapp vi unna vinden (men ikke regnet). Turen til Stølsmaradalen gikk da ned igen til stiskillet, og videre ca. i tregrensen opp til Stølsmaradalen på 848 moh. Stien går i kupert terreng, først endel opp, før den slanger seg opp og ned. Kjempefin utsikt mot Vettismorki og Vettisfossen og etterhvert innover i Jotunheimen.

Også her hadde vi to sel; et med kokemuligheter og et kun med senger (ikke ovn). Enda en treretter ble tryllet frem av den dyktige turlederen/kokken på to gassbluss.

Værmeldingene for neste dag var sånn passe, så vi la turen til Stølsnosi (1542 moh) som er toppen over hyttene. Det går sti fra Stølsmaradalen til Midtmaradalen og vi fulgte denne først, før vi svingte oppover mot venstre mot toppen. Været ble greit, lange perioder med opphold. Fin topp, som gir utsikt mot Hurrungane (uten tåke…).

Siste treretter ble satt på bordet (FOR et opplegg, altså! Har aldri spist så god mat så langt til fjells før!)

Fjerde dagen og tid for retur. Vi fulgte samme vei tilbake. Man kan også gå ned Brendeteigen og komme ned til Vetti gard. Det var ikke anbefalt i vått vær. Returen ble bedre enn turen, været var mye bedre og det gikk an å gå uten hette…

Høsten hadde kommet for fullt i dalsidene nå – fantastiske farger som ikke lar seg gjengi på bilder.